Eg har valgt å opprette en blogg for å skrive om kvardagen og følelsar . Dette er noko eg har tenkt på lenge og no skal eg gjere det.!! Eg er open og ærlig, skriver det akkurat slik som det er og korleis eg føler det. I skrivande stund sit eg og tenker på at ein veit ikkje kor sterk en er før det er det einaste valget en har! . Og at eg er sårbar samstundes .. For det er nettopp det eg har vore sidan august 2020. Etter den traumatiske opplevelsen eg vart utsett for på eit nachspiel i fjor sommer .. Eg har kun hørt og les om at dette har skjedd andre, hadde aldri tenkt på at det kunne skje meg! Eg minnast det så godt at eg vakna i senga den søndags morgonen , fyllasjuk og dårlig og det første eg tenkte var at eg ikkje kunne huske å ha vore med på det.. eg var i sjokk, handlingslamma, frøs til is og klarte ikkje komme meg vekk ifra situasjonen. . I ettertid har eg tenkt på koffor eg ikkje klarte å komme meg vekk der og da. Det som skjedde var at eg «freeze» nokon som er ...
I morgon den 12.oktober er det akkurat 1 år siden eg var på politistasjonen ilag med advokat Lene Knapstad for å anmelde hendelsen og avhøyr . Det føles så lenge siden , men samtidig ikkje. Eg er stolt over meg sjølv at eg gjennomførte det, tok 4 timer. Etterpå var eg helt utmattet og tankene gikk i spinn. Tenkte først at eg makta det ikkje, nervene meldte seg flere dager i forveien . Det er noe av det tøffeste eg har gjort iløpet av mine 31 år. Men eg klarte det fordi eg har viljestyrke og pågangsmot Det at det har begynt å bli høst ute er noe som minner meg på det. Til tross for mye det siste året har eg klart å vere på skulen og fulgt undervisninga , lest og gjennomført krevende oppgaver Eg gir meg ikkje
Kommentarer
Legg inn en kommentar